Faglig monopol i Norge — Byggesaksregelverket — Utkast v0.1

Faglig monopol i Norge

Byggesaksregelverket: meta-systemet som binder alle bransjer sammen

Den overgripende reguleringen — Rapport 5 av bransjeserien

Utkast — versjon 0.1

Mai 2026

Sammendrag

Byggesaksregelverket er ikke en bransje, men det er den juridiske strukturen som binder sammen og legitimerer alle de bransjespesifikke reguleringene som er behandlet tidligere i denne serien. Plan- og bygningsloven (PBL), byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK17) utgjør til sammen et omfattende meta-system som styrer hva som krever søknad, hvem som kan utføre arbeid, og hvordan kvalitet skal dokumenteres.

Det er ikke et faglig monopol i samme forstand som VVS eller elektriker, men det skaper rammene som gjør disse monopolene mulig — og det har sine egne strukturelle problemer som forsterker effekten.

Hovedfunn:

• Anslagsvis 50 000-70 000 byggesaker behandles årlig i norske kommuner

• Kommunal saksbehandlingstid er gjennomsnittlig 6-8 uker for vanlige saker, men varierer fra 1 til 20+ uker mellom kommuner

• Gebyrer fra ca. 5 000 kr (enkle saker) til 50 000+ kr (større saker), med Oslo som typisk eksempel viser 5-26 000 kr for vanlige prosjekter

• Selvkostprinsippet (100 % brukerfinansiering) skaper en regulatorisk struktur som finansieres av sluttbrukerne og dermed har innebygd insentiv til vekst

• Tiltaksklasse-systemet (1, 2, 3) og kravet om uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2-3 utgjør en betydelig økonomisk og tidsmessig byrde

• Ansvarsrett-systemet, selv om formelt erstattet av samsvarserklæring i 2010, fortsetter å fungere som de facto inntakskontroll til markedet

• Sentralt godkjenningsregister fra DiBK fungerer som et de facto sertifikat for bransjedeltagelse

• Søknadsplikten har gradvis blitt utvidet over tid, med periodisk tilbakelegging i forenklingsrunder — netto effekt er likevel økende kompleksitet

Den strukturelle observasjonen: byggesaksregelverket er det apparatet som omsetter politiske mål til byråkratisk praksis. Reform her ville treffe samtlige andre bransjer som er analysert i denne serien.

1. Innledning

1.1 Det overgripende systemet

Hvor VVS- og elektrikerregelverket regulerer hvem som kan gjøre hva i private hjem, regulerer byggesaksregelverket hvem som kan bygge hva — og hvordan det skal dokumenteres at alle de bransjespesifikke kravene er oppfylt. Det er meta-systemet.

Plan- og bygningsloven gir kommunene som primær byggemyndighet rolle med søknadsbehandling, mens DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) er den nasjonale fagmyndigheten. Statsforvalteren behandler klager. Sammen utgjør disse en regulatorisk infrastruktur som rammer praktisk talt all bygningsmessig aktivitet i Norge.

1.2 Hvorfor denne rapporten

Tidligere rapporter har vist at de bransjespesifikke reguleringene har vesentlige svakheter. Men det er byggesaksregelverket som gir disse reguleringene operativ kraft:

• Det er gjennom søknadsplikten at autorisert foretak først blir nødvendig

• Det er ansvarsrett-systemet som binder fagene sammen til en regulatorisk helhet

• Det er TEK17 som setter de tekniske kravene som rettferdiggjør spesialistutførelse

• Det er kontroll- og dokumentasjonskravene som gjør at samsvarserklæring blir nøkkelen

Reform i byggesaksregelverket vil derfor være den mest virkningsfulle endringen man kan gjøre — fordi den treffer alle de andre samtidig.

1.3 Problemstilling

• Hva er det faktiske omfanget av byggesaksbehandlingen i Norge?

• Hvordan har søknadsplikten utviklet seg over tid?

• Hvor proporsjonale er kostnadene og tidsbruken til den verdien som skapes?

• Hvilken effekt har ansvarsrett-systemet hatt?

• Hvor ligger handlingsrommet for reform?

2. Reguleringsgrunnlag

2.1 Sentralt lovverk

• Plan- og bygningsloven (PBL) av 2008 — den sentrale loven; erstattet PBL 1985

• Byggesaksforskriften (SAK10) — implementerer PBL kapittel 20-25 om byggesaker

• Byggteknisk forskrift (TEK17) — tekniske krav til alle nybygg og endringer

• Forskrift om byggesak (FOR-2010-03-26-488) — saksbehandlingsregler

• Forvaltningsloven — generelle saksbehandlingsregler

2.2 Tilsynsmyndigheter

• Kommunen som lokal byggemyndighet — primært saksbehandlings- og tilsynsorgan

• Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) — sentral fagmyndighet, forvalter sentralt godkjenningsregister

• Statsforvalter — klageinstans

• Arbeidstilsynet — for arbeidsplassrelaterte tiltak (§ 18-9 i arbeidsmiljøloven)

• Statens vegvesen — for tiltak nær veier

2.3 Tiltaksklasser

Bygg deles inn i tre tiltaksklasser etter kompleksitet (SAK10 § 9-4):

**Klasse**	**Type tiltak**	**Krav om uavhengig kontroll**
Klasse 1	Vanlige eneboliger, fritidsbolig, mindre tilbygg, garasjer	Frivillig, men anbefalt for våtrom
Klasse 2	Større bygg, leilighetskomplekser, næringsbygg	Obligatorisk for våtrom, lufttetthet, brann, konstruksjon
Klasse 3	Komplekse prosjekter, høyhus, kritisk infrastruktur	Obligatorisk på alle sentrale områder

2.4 De tre søknadstypene

• § 20-3 Søknadspliktige tiltak — krav om ansvarlig søker (foretak), de mest omfattende tiltakene

• § 20-4 Tiltak som krever søknad og tillatelse — kan søkes av tiltakshaver selv i visse tilfeller (enklere prosjekter)

• § 20-5 Tiltak som er unntatt søknadsplikt — krever bare melding eller ingen melding (minste tiltak, vedlikehold)

3. Søknadsplikt og handlingsrom

3.1 Saksvolum

Norske kommuner behandler anslagsvis 50 000-70 000 byggesaker per år. Statistikk fra SSB viser at:

• Ca. 95 % av byggesøknader blir innvilget (2018-tall)

• Mindre kommuner (under 2 000 innbyggere) behandler 4 ganger så mange saker per innbygger som store kommuner

• Saksbehandlingstiden er gjennomsnittlig 1,5 dager lengre i de minste kommunene, men variasjonen er stor

• Antallet søknader har vært relativt stabilt over årene, men kompleksiteten øker

3.2 Tidsfrister

PBL § 21-7 setter tidsfrister:

• 3 ukers frist for enkle tiltak som oppfyller alle vilkår (samsvar med plan, ingen merknader, komplett søknad)

• 12 ukers frist for de fleste øvrige søknader

• 12 ukers frist for saker som krever dispensasjon (innført senere)

Overskridelse av frist utløser gebyrnedsettelse på 25 % per påbegynt uke. Likevel er manglende håndhevelse av disse fristene et velkjent problem — i praksis kan saker dra ut betydelig lenger uten konsekvens for kommunen.

3.3 Hva som er unntatt søknadsplikt

Etter forenklingsrunder i SAK10 § 4-1 kan en tiltakshaver gjøre flere ting selv uten søknad, dersom de oppfyller spesifikke vilkår:

• Frittstående bygning på inntil 50 m² BRA (garasje, uthus, anneks)

• Tilbygg på inntil 15 m² BRA — kan brukes som rom for varig opphold

• Mindre konstruksjoner på inntil 4 m² fasade-areal

• Levegg, gjerde, mindre forstøtningsmur

• Innvendige endringer i én bruksenhet som ikke endrer bærende konstruksjoner

Disse unntakene er reelle forbedringer fra tidligere praksis. Men de er omkranset av detaljerte vilkår: tiltakshaver må sjekke at det ikke strider mot plan, at avstand til nabogrense er minst 1 meter, at det ikke er regulert som høyverdig naturmangfold, osv. I praksis blir dette en risikofylt egenvurdering med betydelig usikkerhet.

3.4 Spenningen mellom forenkling og kompleksitet

Det offisielle målet er forenkling. Den faktiske utviklingen har vært motsatt:

• Antallet TEK-paragrafer har vokst over årene

• Nye krav (energi, miljø, universell utforming, brann) legges til fortløpende

• Lokale planer og bestemmelser legger ekstra krav på toppen

• Dokumentasjonskravene øker

Resultatet er et regelverk hvor selv erfarne fagfolk har problemer med å holde oversikt. For tiltakshaver er det praktisk talt umulig å vite om egne tiltak er innenfor unntakene uten å konsultere fagperson — som koster penger.

4. Ansvarsrett-systemet

4.1 Historikken

Den formelle ansvarsretten ble avskaffet 1. juli 2010 og erstattet av en samsvarserklæring fra foretak. Endringen var ment som en forenkling, men i praksis består funksjonene:

• Ansvarlig søker (SØK) — koordinerer søknaden

• Ansvarlig prosjekterende (PRO) — prosjektering og dokumentasjon

• Ansvarlig utførende (UTF) — faktisk utførelse

• Ansvarlig kontrollerende (KONTR) — uavhengig kontroll i visse tilfeller

4.2 Sentralt godkjenningsregister

DiBK fører et offentlig register over foretak med sentral godkjenning. Selv om dette formelt er frivillig, fungerer det i praksis som:

• De facto inngangsbillett til større offentlige og kommersielle prosjekter

• Markedsføringsmessig nødvendighet

• Forutsetning for visse forsikringsdekninger

• Sjekkpunkt for kommunal saksbehandling

Sentralt godkjente foretak betaler årlig avgift til DiBK, og må fornye godkjenningen. Det skaper et lukket marked hvor entry-kostnaden er betydelig.

4.3 Tilfellet uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll (UK) ble innført i 2013 etter PBL og er pålagt for tiltaksklasse 2-3 i:

• Våtrom

• Lufttetthet

• Konstruksjonssikkerhet

• Brann

• Bygningsfysikk

UK utføres av tredjepart-firma med spesialisering i kontrollarbeid. Det skapte en hel sub-industri av kontrollfirmaer som er økonomisk avhengige av at kravene består. Bransjeerfaring tyder på at UK ofte fungerer som papirøvelse snarere enn reell kvalitetssikring — men det utløses gebyrer og fakturatimer uansett.

4.4 Den paradoksale effekten

Ansvarsrett-systemet skulle øke kvaliteten og redusere skader. Etter 15 års drift er det vanskelig å dokumentere at:

• Byggskader har gått ned signifikant

• Vannskader er redusert (jf. VVS-rapport: 45 % skyldes fortsatt aldring)

• Brannfrekvensen i nybygg er lavere enn forventet

• Forbrukere har bedre vern enn før systemet ble innført

Det som derimot er dokumentert: et betydelig nytt byråkrati, en privatfinansiert kontrollindustri, og en barriere som rammer mindre aktører og enkeltindivider hardere enn store entreprenører.

5. Gebyrer og behandlingstid

5.1 Eksempler på gebyrer

Gebyrene varierer betydelig mellom kommuner. Eksempler fra Oslo (2024):

**Sakstype**	**Lav (kr)**	**Høy (kr)**
Vanlig privat byggesak	5 000	26 000
Dispensasjon (per stk)	8 000	23 000
Fravik fra tekniske krav (per fravik)	10 000+	-
Søknad i etterkant (ulovlig bygd)	+50 % tilleggsgebyr	-
Grunngebyr e-søknad	1 700	-
Grunngebyr papir/e-post	2 900	-

5.2 Selvkostprinsippet

Byggesaksgebyrer er underlagt selvkostprinsippet — gebyrene skal kun dekke kommunens faktiske kostnader. Dette har en strukturell konsekvens:

• Saksbehandlingsapparatet er fullfinansiert av brukerne

• Det er innebygd insentiv til å øke kompleksiteten (mer arbeid = høyere selvkost = høyere gebyrer)

• Foretakstilsyn (~19 % av gebyrene) er kostnad som ikke kommer brukerne direkte til gode

• Det er ingen mekanisme som presser kostnadene ned eller belønner effektivitet

Bergen kommunes gebyrforskrift for 2026 viser at byggesak finansieres med 100 % selvkost, men har likevel en «sikkerhetsventil» som vurderer saker med gebyr over 1 630 000 kr særskilt. Det illustrerer at gebyrnivåene har vokst til nivåer som krever spesielle mekanismer.

5.3 Behandlingstidens reelle bilde

Selv om 12 ukers fristen er lovfestet, viser SSBs statistikk og kommunale rapporter:

• Gjennomsnittlig behandlingstid for vanlige saker: 6-8 uker

• Komplekse saker: 12-26 uker

• Klagesaker hos Statsforvalter: 6-12 måneder

• Tidsbruk for komplisert dispensasjonsbehandling: ofte 6 måneder pluss

• «Stopptid» (klokken stoppes ved feilretting) gjør at fristen forlenges uten formell oversikt

• Mindre kommuner: variasjon fra 1 uke til 20+ uker

For en typisk privat byggesak (tilbygg, garasje, baderomsrenovering med våtromsdokumentasjon) tar prosessen i praksis 3-9 måneder fra første søknadsutkast til ferdigattest. Dette utgjør en betydelig forsinkelse på selve byggearbeidet og knytter kostnader (rente på lån, midlertidig bolig, leieleverandører) ut over selve gebyret.

6. Kommunal variasjon og rettssikkerhet

6.1 Variasjonens omfang

Norge har 357 kommuner som hver er primær byggemyndighet. Selv om regelverket er nasjonalt, blir praksis lokal:

• Behandlingstid: fra 1 uke til 20+ uker for samme type sak

• Gebyrer: variasjon med faktor 2-3 mellom kommuner

• Tolkning av søknadspliktens omfang: betydelig variasjon

• Bruk av dispensasjon: stor variasjon i hvor «sjenerøs» kommunen er

• Tilsyn og oppfølging: noen kommuner svært aktive, andre praktisk talt fraværende

• Kompetanse hos saksbehandler: betydelig kvalitetsvariasjon

6.2 Konsekvenser for forbruker

Den kommunale variasjonen skaper konkrete rettssikkerhetsutfordringer:

• Postkode-rettsikkerhet: Samme prosjekt kan være lovlig i en kommune og krevende i naboen

• Saksbehandler-avhengighet: Utfallet kan henge på hvilken saksbehandler man får tildelt

• Klagemulighet er teoretisk reell, men praktisk dyr: Klage til Statsforvalter krever tid og ofte fagperson

• Kompetansetap i små kommuner: Sentralisering av byggesakskompetanse har gjort små kommuner sårbare

6.3 Den lokale planlegningens rolle

Reguleringsplaner og kommuneplaner legger lokale føringer på toppen av nasjonalt regelverk. Det skaper:

• Behov for dispensasjonssøknader i avvik fra plan

• Tilleggsgebyrer per dispensasjon

• Risiko for at relativt enkle prosjekter blir komplekse

• Begrensninger i hva tiltakshaver kan gjøre selv vs hva som krever full søknadsprosess

7. Forholdsmessighet

7.1 Hensikten med byggesaksregelverket

PBL § 1-1 angir formålene:

• Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

• Sikre at tiltak utføres i samsvar med lov, forskrift og planvedtak

• Sikre at tiltak er forsvarlige

• Til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner

Disse formålene er legitime. Spørsmålet er om de oppnås med proporsjonale midler.

7.2 Når formål og midler ikke matcher

Flere konkrete eksempler:

• Søknadsplikt for enkelt tilbygg på 16 m²: Det 1 m² over grensen utløser full søknadsprosess som koster 15-25 000 kr og tar 3-6 måneder

• Krav om sentralgodkjent foretak for liten ombygging: Selv enkle ombygginger som ikke berører bærende konstruksjon krever ofte ansvarsforetak

• Uavhengig kontroll av papirarbeid: UK utføres ofte uten faktisk fysisk kontroll på stedet — det er papirkontroll som likevel utløser gebyrer

• Dokumentasjonskrav som overstiger bygningens verdi: For mindre, eldre boliger kan dokumentasjon koste mer enn selve fysiske arbeidet

7.3 EØS-eksponering

Det norske byggesaksregelverket er underlagt samme EØS-forpliktelser som de bransjespesifikke reguleringene:

• Tjenestedirektivet (2006/123/EF) — restriksjoner må være ikke-diskriminerende og proporsjonale

• Yrkeskvalifikasjonsdirektivet — ansvarsrett-systemet må anerkjenne EØS-kvalifikasjoner

• Forholdsmessighetsdirektivet (2018/958/EU) — krever vurdering av eksisterende regulering

• Byggevareforordningen (305/2011) — krever fri bevegelse av byggematerialer

Som med VVS og elektriker er det ikke offentlig publisert en grundig forholdsmessighetsvurdering av byggesaksregelverket etter direktivets standard. Det er åpen flanke.

8. Internasjonal sammenligning

8.1 Sverige

Sverige har bygglov-system med kommunal byggnadsnämnd. Mer fleksibel praksis for «attefallshus» og enkle tiltak — tiltakshaver kan oppføre attefall på 30 m² uten bygglov. Lavere gebyrer i privatmarkedet, kortere behandlingstid for enkle saker.

8.2 Danmark

Dansk byggetilladelse er strukturelt likt norsk system, men med mer omfattende selv-betjeningsløsninger digitalt. Mindre bruk av ansvarsrett-tilsvarende strukturer; større tillit til at tiltakshaver tar ansvar selv. Kortere behandlingstider i hovedstadsregionen.

8.3 Tyskland

Tysk Baugenehmigung varierer mellom delstater. Flere delstater har innført «vereinfachte Baugenehmigung» (forenklet byggetillatelse) som dramatisk kutter tid og kostnader for vanlige boliger. Stedlig kontroll fra bygningsmyndighet utføres oftere enn i Norge, men dokumentasjonsbyrden er lavere.

8.4 Storbritannia

Britisk planning permission og building regulations er to separate systemer. Mange smaller tiltak omfattes av «permitted development» som ikke krever søknad. Et «competent person scheme» for visse fag (gass, el, varmepumper) tillater selvsertifisering. Modellen er fundamentalt mer fleksibel enn norsk.

Norge fremstår som relativt strengt sammenlignet med andre nordiske og europeiske land, særlig med hensyn til ansvarsrett-systemets omfang og uavhengig kontroll for relativt enkle bygg.

9. Interessekonstellasjonen

9.1 Aktører med interesse i status quo

• DiBK — direktoratet som forvalter regelverket

• Kommunale plan- og byggesaksetater — finansiert av selvkost; insentiv til å beholde omfang

• Foretak med sentralgodkjenning — har konkurransefordel mot ikke-godkjente

• Kontrollforetak — eksisterer kun fordi uavhengig kontroll er pålagt

• BNL og Byggenæringens Landsforening — bransjeforening for store entreprenører

• Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) — fagforum for kommunale byggemyndigheter

• Arkitektbedriftene — har interesse av krav om profesjonell prosjektering

• Forsikringsbransjen — krever samsvarserklæring som vilkår

9.2 Aktører som kan utfordre

• Huseierne — har tatt enkelte konkrete saker om saksbehandlingstid og gebyrer

• Forbrukerrådet — bør utrede pris- og effektivitetsforhold

• Riksrevisjonen — har tidligere utredet kommunal byggesaksbehandling med kritiske funn

• Statens vegvesen og andre sektormyndigheter — som klager over treg samordning

• Småhusbygger-foreninger — markert flere ganger at regelverket favoriserer store aktører

• Distriktskommuner — som mister bygningsmiljøer pga prisene og kompleksiteten

• Bolig- og distriktspolitikere — på tvers av partigrenser; flere har erkjent problemet

9.3 Det politiske handlingsrommet

Byggesaksregelverket har vært gjenstand for flere reformrunder de siste 20 årene, særlig:

• PBL 2008 (ny lov)

• Forenklingsrundene 2015 og 2021 (utvidet handlingsrom for selvarbeid)

• Diverse mindre justeringer av tidsfrister og gebyrregimer

Det er bredt politisk konsensus om at regelverket er for komplekst. Likevel går utviklingen netto mot mer regulering, ikke mindre — fordi nye krav (klima, energi, universell utforming, brann) legges på toppen mens eksisterende sjelden fjernes.

10. Foreløpige konklusjoner

10.1 Meta-systemet binder bransjene sammen

Byggesaksregelverket er ikke en bransje i seg selv, men det apparatet som omsetter politiske mål til byråkratisk praksis. Det er gjennom dette systemet at autorisasjonskrav, søknadsplikt og samsvarserklæring blir hverdagsvirkelighet for forbrukerne. Reform her ville treffe samtlige andre bransjer som er analysert i denne serien.

10.2 Selvkostmodellen har innebygd vekstmekanisme

Når byggesaksbehandlingen er 100 % brukerfinansiert via selvkost, har systemet ingen indre mekanisme som presser kompleksitet ned. Tvert imot belønner systemet vekst i arbeidsmengden. Det er en strukturell utfordring som krever politisk inngrep — den løser seg ikke ved seg selv.

10.3 Ansvarsrett-systemet leverer ikke det det lover

Etter 15 års drift med det reviderte systemet (etter 2010) er det ikke dokumentert at byggeskader, brann eller vannskader har gått ned sammenlignet med før. Det er derimot dokumentert at byråkratiet rundt har vokst, kostnadene har gått opp, og en kontrollindustri har oppstått som er økonomisk avhengig av at kravene består.

10.4 Kommunal variasjon er rettssikkerhetsproblem

Postkode-rettsikkerhet i byggesaker er ikke akseptabelt i et moderne forvaltningssystem. Variasjonen mellom kommuner i saksbehandlingstid, gebyrer og tolkning av regelverket utgjør et reelt likhetsproblem.

10.5 Anbefalinger

• Riksrevisjonen bør gjennomføre ny systematisk gjennomgang av kommunal byggesaksbehandling med fokus på effektivitet og likhet

• Selvkostprinsippet bør revurderes — eventuelt erstattes med statlig delfinansiering for å bryte selvforsterkende mekanismer

• Forenkling av uavhengig kontroll bør utredes — effekten i praksis kan ikke dokumenteres å stå i forhold til kostnaden

• Søknadsplikt for små tiltak (under 30-50 m² avhengig av type) bør i prinsippet fjernes, med ettermelding som hovedmodell

• Sentralt godkjenningsregister bør utredes konkurransemessig — fungerer det som inntakskontroll som hindrer alternative kompetansebevis?

• Forholdsmessighetsvurdering etter direktiv 2018/958/EU bør gjennomføres av eksisterende regelverk

Kilder

Norsk regelverk

• Plan- og bygningsloven (LOV-2008-06-27-71)

• Byggesaksforskriften SAK10 (FOR-2010-03-26-488)

• Byggteknisk forskrift TEK17 (FOR-2017-06-19-840)

• Forvaltningsloven

• Arbeidsmiljøloven § 18-9

Tilsyn og forvaltning

• Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) — dibk.no

• Sentralt godkjenningsregister

• Statsforvalterens kontorer (klagebehandling)

• Kommunale byggesaksetater

EU/EØS

• Direktiv 2006/123/EF — Tjenestedirektivet

• Direktiv 2005/36/EF — Yrkeskvalifikasjoner

• Direktiv 2018/958/EU — Forholdsmessighetsprøving

• Forordning (EU) 305/2011 — Byggevareforordningen

Statistikk og analyse

• SSB — Plan- og byggesaksbehandling (KOSTRA)

• Riksrevisjonen — tidligere undersøkelser av byggesaksbehandling

• Prognosesenteret — ROT-markedsanalyser

• Kommunal byggesaksstatistikk fra større kommuner (Oslo, Bergen, Trondheim)

Bransjeorganisasjoner

• BNL — Byggenæringens Landsforening

• Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF)

• Arkitektbedriftene

• Boligbyggelagenes Landsforbund

Tilknyttede rapporter i denne serien

• «Faglig monopol i Norge — VVS-pilot» (Rapport 1)

• «Forsikringsbransjen som de facto regulator» (Rapport 2)

• «Samfunnsøkonomi og juridisk eksponering» (Rapport 3)

• «Faglig monopol i Norge — Elektriker-bransjen» (Rapport 4)

• «Faglig monopol i Norge — F-gass og varmepumpe» (Rapport 5)

• «Faglig monopol i Norge — Asbestbransjen» (Rapport 6)

Rapporten er et arbeidsdokument. Byggesaksregelverket er det største og mest komplekse av alle regulatoriske systemene som er analysert i denne serien. En grundig empirisk og juridisk evaluering bør utføres av Riksrevisjonen i samarbeid med Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, med EØS-rettslige perspektiver inkludert.

Side av